Kjell Viig

Onsdag 19. juni

Oslo - København

Da var jeg atter en gang klar for interrail.
Billetten ble kjøpt med 10 prosents avslag i vinter og ble effektuert dag. Jeg kan ha 15 reisedøgn i løpet av 2 måneder, og turens første mål er Essen i Tyskland.
Der finnes et kor jeg ble kjent med i 1981 og har møtt flere ganger siden. Flere av mine tyske venner kommer fra dette koret.

Det er litt vemodig å reise fra Oslo i den lyse årstid og i et gnistrende klart sommervær. Men ombord på toget kom jeg raskt inn i reiseboblen. Jeg elsker å være i bevegelse og tog er for meg det beste fremkomstmiddel.

Avgang fra Oslo S presis kl. 07:58, på Vy´s tog mot Göteborg. Rundt meg hadde jeg en gjeng hyggelige folk i tidlig middelalder som skulle på «ledermøte» i nordens femte største by. Min setenabo var en mann klar for noe faglig, men først og fremst en kollegial fest i det store utland.

Etter en snau times opphold i Göteborg gikk jeg ombord i Öresundtåget. Jeg fikk selskap med to unge damer, Oda og Maren som skulle på interrail for første gang. Som en gammel rev i faget kunne jeg gi dem både advarsler og gode tips for kommende gleder og utfordringer.

Vel over Öresundstågets opphavelige sund med sin flotte bro, ønsket vi hverandre lykke på reisen videre. Her den obligatoriske Kjellfie. Mitt hyggelige reisefølge skulle nyte København noen dager mens min fetter Kristian med sin samboer Lisbeth ventet på meg under det store Uret, der folk vanligvis møtes på Hovedbanegården.

Først rotet vi oss fram til mitt «luxushotell» som etter en liten rundtur viste seg å være vegg i vegg med Hovedbanegården. GPS´en min har noen startvansker på nye steder, men vi kom fram til en lukket dør uten ringeklokke. Ved hjelp av en oppringing skulle jeg kunne få hjelp til å komme inn, men jeg ble av den hyggelige automatiske stemmen informert om at det bare var å taste inn koden jeg hadde fått på epost. Det hadde jeg ingenlunde fått, men til slutt klarte jeg å taste meg frem til et levende menneske i sanntid som klarte å finne min pinkode. Og så var jeg inne på mitt doble enerom.

Ved hjelp av S-bane og metro, samt apostlenes hester kom vi inn et hyggelig strøk i bydelen Christianshavn. Der hadde fetter Kristian bestilt bor på Café Wilder hvor en vennlig betjening, samt en svært velsmakende bøf ventet oss. En god arbois gjorde seg godt i ganen sammen med det gode køtet, og samtalen gikk på dansk og norsk til ofte god forståelse mellom representantene for en fordums union.

De kom langveisfra for å hilse på meg, og måtte dermed hjem etter middagen. Etter et kort opphold på hotellet fant jeg en hyggelig vinbar som påsto at de var stengt for servering. Jeg fortalte dem entusiastisk at Google map visste bedre, noe som fikk hans danske storsinn til å servere meg halvannet glass.

Og så var første dagen over – og i morgen blir det avsted til det tyske landet i sør.