Kjell Viig

om meg

Siden er under oppgradering

Bildet er sannsynligvis det første som er tatt av meg.  Min far er mannen bak Leicaen

Jeg er født 18. august 1952, i Josefinegatens kvinneklinikk, Homansbyen, Oslo. Jeg vokste opp på Hoff terrasse, vest i Oslo, hvor jeg besto barnehage på tre nivåer. Deretter gikk utdannelsen videre til Rudolf Steinerskolen, først i gamle tyskerbrakker på Smestad, senere i nytt bygg på Hovseter. Der ble jeg en stolt kornettist i skolekorpset Gjallarhorn. Jeg var på den tiden en ikke alt for flittig pianoelev hos fru Ellen Schiøtt Lonnevig på Volvat. Jeg elsket å spille piano, men heller fra øret til fingre enn fra notene. Etter 7 års folkeskole forvillet jeg meg inn på Frogner realskole hvor jeg egentlig ikke hørte hjemme. Det var ikke plass på Hartvig Nissens skole rett over veien hvor mor håpet jeg kunne fortsette på gymnasets musikklinje. 

Dog var ønsket om å gå på en lokal skole større enn å utvikle min musikalitet, så så jeg avsluttet realskole og gymnas på Ullern skole. 

I 1973 ble  innkallingen til militærtjeneste ugjenkallelig og jeg havnet i Hærens samband. Rekruttskolen befant seg på Jørstadmoen ved Lillehammer og deretter ble jeg forflyttet til  Porsangmoen i Finnmark. Sistnevnte har jeg døpt om til Forsangermoen siden jeg der debuterte som sanger på en offentlig tilstelning i Lakselv.

Etter endt militærtjeneste jobbet jeg et snaut halvår på Ullevål sykehus som portør. Jeg kan dermed i dag smykke meg med tittelen «exportør».  

En fin boost til utdannelsen fikk jeg på Seljord Folkehøgskole hvor jeg endelig fikk lære musikk på ordentlig. Et givende år hvor jeg fikk prøvd meg som korsanger for første gang, samt boltre meg på en scene og lære hyggelige ting. Gode venner fra den gang er fortsatt i min nære omgangskrets.

Før jeg bestemte meg for studier begynte jeg å jobbe i Musikk-Huset på Karl Johan i Oslo. Først i plateavdelingen og etter hvert med noter. En arbeidsplass jeg har hatt tilknytning til i mange år. Musikk-Husets forlag er nå er integrert i Norsk Musikforlag og ingen musikkforretning befinner seg lenger på Karl Johan dessverre. Men jeg har god kontakt med flere av mine gamle kolleger derfra.

Mine beste år i utdannelsen hadde jeg på Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo hvor jeg formelt nådde mellomfaget. Jeg fikk meg en cand.mag i kombinasjon med et par andre fag. Dog var jeg langt inne i hovedfaget før jeg ble lurt inn i arbeidslivet igjen, da i det som den gang het Norges sang og musikkråd (i dag Norsk musikkråd). Etter noen år til i Musikk-Huset ble det jobb i Norges Korforbund. Etter noen år der avsluttet jeg min faste yrkeskarriere i Warner/Chappell Music Norway.
Jeg har hatt mange oppdrag som korsanger og selv nå som pensjonist blir jeg spurt om å være med i prosjekter enten i kor eller sammensatte grupper.

Min viktigste aktivitet i livet har vært korsangen. Første forsøk var skole- og kammerkoret på Seljord Folkehøgskole. Den dyktige musikklæreren Øyvind Bangor betydde mye for mine videre valg av utdannelse. Under musikkstudiet ble jeg med i Schola Cantorum under ledelse av Knut Nystedt, senere Carl Høgset og Kåre Hanken. Der ble jeg fra 1977 til 1999 og har pr. dags dato status som sangeren med lengst fartstid i koret. Jeg har sunget enda lenger i Consortium Vocale Oslo, hvor jeg begynte i 1985 og fortsatt er aktiv.

Jeg var med 32 år i Grex Vocalis under Carl Høgset, helt til koret ble lagt ned i 2019. Jeg har vært med en periode i Det norske Solistkor under Grete Pedersen, samt vært innom en lang rekke andre kor. Jeg har også vært dirigent i 10 år for Øystre Slidre Sanglag i Valdres, og i dag dirigerer jeg Bolla Cantorum, Bolteløkka skoles stolte sangglade foreldre og etter hvert oppvoksende slekt.

Korsangen har brakt meg rundt i hele verden, fra New York og Cuba i vest, Japan og Korea i øst og Etiopia og Sør-Afrika på den sydlige halvkule. I Japan har jeg i tillegg til turneer vært en rekke ganger og undervist sangere og korgrupper i regi av The Grieg Society of Japan. Som pensjonist er jeg fortsatt aktiv både som sanger og dirigent, og lever et godt liv på Bolteløkka i Oslos beste nabolag.

Jeg er født 18. august 1952, i Josefinegatens kvinneklinikk, Homansbyen, Oslo. Jeg vokste opp på Hoff terrasse, vest i Oslo, hvor jeg besto barnehage på tre nivåer.

Hoff Terrasse17. mai 1955. Foto: Far

Deretter gikk utdannelsen videre til Rudolf Steinerskolen, først i gamle tyskerbrakker på Smestad, senere i nytt bygg på Hovseter. Der ble jeg en stolt kornettist i skolekorpset Gjallarhorn. Jeg var på den tiden en ikke alt for flittig pianoelev hos fru Ellen Schiøtt Lonnevig på Volvat. Jeg elsket å spille piano, men heller fra øret til fingre enn fra notene. Etter 7 års folkeskole forvillet jeg meg inn på Frogner realskole hvor jeg egentlig ikke hørte hjemme. Det var ikke plass på Hartvig Nissens skole rett over veien hvor mor håpet jeg kunne fortsette på gymnasets musikklinje.