Meny
26. juli:
Siste etappe på årets interrail
Da var dagen kommet for siste reise med interrail for denne gang. For å få litt variasjon bestemte jeg meg for å ta det hurtige toget mellom Stockholm og Göteborg. Jeg hadde et lønnlig håp om å få se noen av de større sjøene, men linjen var finurlig plassert midt mellom dem. For å være ærlig arter den seg ikke stort annerledes enn reisen til Stockholm. Mange trær og
små sjøer er jo fint uansett. Men toget går fort, bare tre timer fra by til by. Det er slikt vi drømmer om å få til i Norge, Jeg må nok bli veldig gammel om jeg skal få oppleve noe slikt mellom Oslo og Bergen eller Trondheim i dette livet.
Det er ikke så veldig mye mer å fortelle om mine opplevelser på Göteborg Central, annet enn at jeg der atter en gang byttet til VY´s tog retning Oslo. De fleste vognene har ingen plassreserverasjon, og jeg gikk raskt ombord når toget fra Norge stanset på perrongen og alle forventningsfulle utvandrere hadde steget ut på vei mot eventyr videre ut i verden.
Dette er kanskje den strekningen i utlandet jeg har reist flest ganger, og da er det fint å ha skapt seg noen høydepunkter, som tidligere nevnt f.eks Öxnered.
Så nærmet jeg meg grensen til Norge, et sted som får togføreren til å uttrykke en liten Ed i høyttaleren. Hvis man er så heldig å ha fint vær og utsikt mot høyre, møter man et vakkert syn av sjøen Stora Le.
Tilbake til hverdagen
Det blir stadig mer hjemmelig. Folk som kommer på toget snakker norsk og stedene vi passerer bærer på velkjente norske navn. Togets endestasjon heter Hverdagen, og i fortsettelsen av sporet finnes en by og et liv vi elsker og som vi hører hjemme i.
I bagasjen har vi med oss eventyr og en erkjennelse at vi er del av en større verden.
Takk til dere som har fulgt meg på turen, takk til alle i Facebookgruppen Togferie som har gitt meg så mye inspirasjon, tips og kunnskap. Og takk til alle togselskap som har åpnet for muligheten for oss linjelus til å oppleve verden i passe langsom kino nede langs bakken.
Vi sees!
