Kjell Viig

25. juli:

En dag i Stockholm

Frokost som kunne kjøpes i bar-resepsjonen ble inntatt på rommet. Der ble dagen planlagt i henhold til usikre værprognoser. 

Etter å ha kjøpt et flott dagskort til byens transportsystem brukte jeg adskillig tid på å finne riktig bane retning Slussen. Jeg ble henvist både opp og ned ulike nivåer under bakken, og siden noen av sporene hadde samme benevnelse på ulike banetyper var det ikke så lett for en norsk bonde i byen å orientere seg. Men til Sluss kom jeg omsider på rett spor til rett sted. 

Første mål var Fotografiska Museet som lå litt vanskelig til på grunn av store anleggsarbeider i området. 

Opp og ned rulletrappene. Mannen på bildet er en stuntmann

Hovedutstillingen på Fotogratiska Museet i sommer: «Lightness of Being», åpnet 16. juni med over 100 verk av den innflytelsesrike tyske fotografen Peter Lindbergh. Han er kjent over hele verden for å redefinere holdninger til motefotografering.

Cafeen i øverste etasje på museet var full, så jeg våget meg ut i det truende været og vandret tørrskodd gjennom stasjonen opp til Søder(malm). Der lette jeg etter en anbefalt café med takterrasse, men jeg fant ingen på den oppgitte adresse og været innbø heller ikke til å nyte utsikten i frisk luft. 

Södra Teatern er et av Sveriges eldste aktive teatre. Det nåværende teateret er tegnet av arkitekt Johan Fredrik Åbom (1817-1900) og ble innviet i 1859
En god, gammeldags platebutikk.
Woodstockhom, litt nostalgi på gamle Söder

På veien tilbake ble jeg utsatt for «norske tilstander» og måtte med paraply i hånd løpe opp i Gamla Stan igjen. Jeg søkte tilflukt i vakre Sundbergs konditori på Järntorget.  Fint både ute og inne, men det ble raskt greit å sitte utenfor igjen og se på livet, mens jeg nøt betjeningens anbefalte bakervarer. 

Jeg kom, ved hjelp av mitt fine dagskort, meg raskt tilbake til hotellet hvorfra det gikk en buss i ønsket retning. Med et enkelt bussbytte ble jeg ført over Djurgårdsbron til holdeplassen ved Nordiska museet. Som kulturelt interessert burde jeg selvsagt ha besøkt dette museet, men det ville tatt halve dagen, og kultur er så mangt. 

Målet for turen var en bedre middag på Werdshuset Ulla Winbladh. Navnet på restauranten kommer fra en av Bellmanns elskerinner som egentlig het Maria Kristina Källström (hør Fred Åkerstrøm synge «Vila vid denna källa«). Det er en fin, men likevel enkel restaurant, med bl. a. god husmannskost på menyen. 

Ulla Winbladh ved "sitt werdshus"
Jeg valgte å sitte ute i den fine sommerkvelden - i fint selskap.
Jeg fikk en hel abbor for meg selv. Den levde ikke forgjeves. Det var en fortærende stund

Djurgården er et fint område hvor mye skjer. Skansen og Gröna Lund er fornøyelse- og underholdningsparker som trekker til seg glade Stockholmere. Jeg vandret litt rundt, i det alle disse, nå enda gladere Stockholmere, skulle hjem fra kveldens opplevelser på stedet. 

(Klikk på bildene for tittel og forstørrelse)

Jeg satte meg på en tilfeldig trikk uten å vite hvor den gikk, men den var tydeligvis kommet til sin  endestasjon. Jeg fikk  æren av å være med på å snu, og dermed være første passasjer på en etter hvert fullstappet vogn inn mot stan. Der avsluttet jeg kvelden med en ganske god Bordeaux på vinbaren «The Sparrow»  

God natt!