Kjell Viig

onsdag 14. juni:

onsdag 14. juni: Hamburg

Denne dagen var viet min drøm om å oppleve kanskje verdens største modelljernbane. 

Så jeg vandret tidlig på morgenen ned til havneområdet ved Elben der flere attraksjoner, som f.eks Elbfilharmonie ligger. Den har jeg besøkt før, så kursen gikk rett til Miniatur Wunderland. Jeg hadde kjøpt billetter på for- 

hånd så jeg slapp enkelt og greit inn. Når jeg først var innenfor kunne jeg ta meg tid til en god frokost i cafeen før jeg bega meg rundt i det imponerende museet.

Film og redigering: Kjell

Etter ha fått sjela full av Wunderlandet, beveget jeg meg mot Elben. Rett ved siden av museet stakk jeg innom et kaffebrenneri hvor de herligste dufter slo meg i mot. Her kunne man kjøpe utallige varianter av drikken og prøvesmake mot en viss godtgjørelse. 

På vei mot Elbebredden
Hamburgs Waterfront. Svar på Aker brygge?
Elbfilharmonie - et omdiskutert byggverk
Grasbrookhafen

Så gikk jeg tilbake mot Hauptbahnhof og unnet meg en salat og noe forfriskende.

Deretter reiste jeg ut i retning flyplassen hvorfra jeg slettes ikke hadde tenkt å fly avsted. Besøkte i stedet noen venner, Astrid og Peter, gamle venner av min avdøde venn Howard. Han opprinnelig fra Sør-Afrika og hun en ektefødt tysker. 

Hyggelig kveld hos Astrid og Peter

Siden siste toget tilbake til sentrum gikk rett over midnatt, kunne jeg benytte min interrailbillett som gjelder for reisedøgn. Toget beveget seg mot Hauptbahnhof…..

og jeg våknet ikke før endestasjonen; et sted på den andre siden av byen. 
Det var et halvdødt sted hvor siste tog hadde lagt seg til hvile, og i følge Google maps, var det over 4 timer til fots tilbake til Hamburg Mitte. 

«Lykkens pamfilius» (mor kalte meg av og til det) som jeg er,  fant jeg en buss som hadde til hensikt å kjøre meg og andre den lange turen inn til Hamburg Rathaus. 

Litt flaks skal man ha.

Litt uflaks skal man også ha: 
På vei mot hotellet snublet jeg i noe «usynlig» på bakken og mitt storartede lægeme fikk en noe ublid bakkekontakt. «Entschuldigung» lød en ensom stemme fra den andre siden av veien, som om han var skyldig i disse hindre på fortauet. Jeg haltet lett blodig under Olabuksen (som jeg fortsatt kaller den) tilbake til mitt enkle hotell, vasket det som vaskes måtte og ga meg hen til den Hamburgske sommerdvalen.