Kjell Viig

Mandag 29. mai:

København-Hamburg-Leipzig

Hamburg Hauptbahnhof

Uten særlig dramatikk og med mindre å drasse på var det grytidlig avgang fra København kl. 07:10 (Gry, synes du det er tidlig?). Og da må man innom Nord-Tysklands metropol Hamburg. 

Hamburg Haubthahnhof

Dette er porten til Europa og nervesenteret for spor i alle retninger. Reiser man fra Norge kaller man strekningen Oslo-Hamburg for «mjølkeruta». Den gang det var før i tiden kunne man sette seg på et tog kl. 17 i Oslo og våkne i Hamburg kl. 9 neste dag. 

Innviklingen har ført til at man nå må bytte tog i Göteborg og København og noen ganger ty til enda flere overgangsordninger. Det ryktes at oppgraderinger skal skje og reisen etter hvert skal gli lettere.
Her kan jeg anbefale å følge med på Facebooksiden «Togferie» hvor man stort sett får morsomme og nyttige opplysninger om alt som har med tog å gjøre. Sitter man fast, enten i planlegging eller underveis, får du fort svar og gode tips.

I Hamburg var det bytte til direktetog til Leipzig. Jeg valge å legge ruten via denne byen jeg tidligere ikke har besøkt. Hotell omtrent på jernbanestasjonen er praktisk når man skal videre tidlig neste morgen.
En time forsinket måtte jeg skynde meg til attraksjonene. Jeg valgte å besøke den berømte Thomaskirken hvor Johann Sebastian Bach var kantor fra 1723 til han døde i 1750. En vakker katedral med mye musikk i veggene. Jeg bidro også til veggmusikken i en vesper hvor jeg som eneste i en mindre menighet våget å synge en annen stemme enn melodien. Således gjorde jeg meg bemerket, som første nordmann (kanskje) siden Edvard Grieg.

Rundt kirken er det mange hyggelige restauranter som på mangt et vis lar seg assosiere med gamle Bach.

Edvard Grieg studerte på Leipzig Musikkonservatorium fra 1858 til 1862.
Siden jeg har Grieg i blodet, både kulturelt og genetisk (min bestemor er født Grieg) måtte jeg oppsøke Grieg-Begegnungsstätte som dessverre var stengt. Men jeg fikk i alle fall sett huset og kunne fortelle noen uvitende forbipasserende naboer hvilket historisk sted de befant seg i. Jeg nynnet noen  strofer av Peer Gynt mens jeg tenkte på min fordums tipp tipp filleonkel (eller noe slikt).
På veien kom jeg også forbi Mendelssohn-Haus, til ære for komponisten som grunnla konservatoriet i 1843. 

Jeg passerte også det flotte Universität Leipzig hvor Mahlers 8. symfoni ble fremført for utsolgt hus. Jeg elsker Mahler, men sant og si, jeg har hørt det mektige verket flere ganger, også vært med på fremførelse, så denne gangen prioriterte jeg å beskue en by jeg ikke kjenner fra før. 

Operaen lå bare et lite basseng unna, men der var ingen koloratur eller subwoofer å høre. Til gjengjeld var byen full av velkledte mennesker i goth- stil som hadde deltatt på en hyggelig festival for likesinnede.
Et lite protesttog med flagg jeg ikke kunne identifisere marsjerte også forbi, og deres eventuelle budskap ble stort sett bare observert av et stort oppbud politifolk som eskorterte dem rundt i folketomme gater.

Det var det jeg fikk med meg av Leipzig i denne omgangen, en by jeg gjerne besøker igjen.